Gustav reflekterer om marginer

I dag vil jeg dele noen tanker om å ha marginene på sin side. Eller min side da.Det er jo i ytterste konsekvens forskjellen mellom liv og død, eller ikke så dramatisk, mellom suksess og fadese…eller noe mitt i mellom kanskje. Poenget er å være litt i forkant så man minimerer risikoen uten at man setter for store begrensninger.

I og med at jeg enda er ganske ung og har lite totalerfaring må Sjefen tenke de tankene og være i forkant. Stort sett er han ganske flink men av og til begynner jeg å lure på om han har lagt igjen hjernen hjemme. Han dummer seg ikke ut med vilje, det vet jeg, men av og til kunne han ha brukt hue  i større grad.

Helt fra jeg var bitteliten har Sjefen tatt meg med på sykkeltur. Det der er ikke bra tenker nok mange, for små valper på 4 mnd skal jo ikke løpe fort elle lenge eller begge deler. Men syklingen og hastigheten var selvfølgelig på mine premisser. Vi kan snu det og si at jeg tar Sjefen med på sykkeltur. Selvfølgelig er jo Willy og Livredd også med på disse turene og det går ganske hardt for seg. Mye støy, lekeslåssing, finting, jaging og kort fortalt uttagernde adferd. Av og til tar jeg med Sjefen alene og det er superhyggelig. Sykkelturene legges alltid til tider og på steder der det ikke finnes andre dyr eller folk, så slipper vi konflikter. Lurt tenkt av Sjefen og akkurat der er han god på å bruke hue. Filmen under er en tidlig morgen på et hemmelig sted på Østlandet, eller deromkring. Veldig tidlig, veldig idyllisk og begge koser seg.

Hendelsen jeg skal beskrive litt kort dateres til 2 dager før mentaltesten der jeg etter eget hode gjorde det sykt bra. Jeg, Sjefen Livredd og Willy var på sykkeltur og vi herjet som vanlig. Jeg løp litt bak for jeg hadde akkurat undersøkt noe interessant i grøfta. Willy hadde lagt seg ned i «nå kommer jeg snart og tar deg Gustav» posisjonen og alt lå tilrette for en god jakt. I det jeg kommer ganske nært Willy så spretter han opp og angriper, jeg gir full gass og finter og befinner meg plutselig inni sykkelen til Sjefen. Dvs at jeg har tredd begge forlabbene inn mellom ramma og bakhjulet på sykkelen. Den ene labben er for sikkerhets skyld tredd inn i eikene. Det her er ikke bra tenker jeg i det sykkelen bråstanser med meg som bremsekloss. Sjefen oppfatter raskt situasjonen for han er jo etter eget hode en handlingens mann, eller ikke men ihvertfall så får han rygget meg ut av den noe låste og veldig ubehagelige posisjonen og jeg humper rundt på først 2 ben, så 3 også etterhvert alle 4. Sjefen ser ganske bekymret ut og tenker nok BENBRUDD og undersøker meg. Heldigvis gikk det bra og marginene var på min side. Vi er fortsatt på sykkeltur men Sjefen passer bedre på.

IMG_3703Rekonstruksjon av hendelsen. Kosedyret Flekken er brukt som markør.

Den neste hendelsen jeg vil beskrive er mer basert på dumskap og ubetenksomhet og vil derfor bli kun kort beskrevet. Dere husker at vi har fått oss hytte? OK vi var på hytta og der blir det bla skutt med luftgevær som rekreasjon, tidtrøyte, hva vet jeg. Ubetenksomheten i denne episoden ligger i at Sjefen lot ukyndig personell operere luftgeværet etter mangelfull trening. Det endte med at det gikk av et skudd i motsatt retning av blinkene og der satt jeg, i bur i en bil. Kula traff meg på snuta like under venstre øye og etterlot seg et lite sår. Ser dere nøye etter på bildet så har jeg et lite arr der fortsatt. Resultatet ble at Sjefen alltid er tilstede når det skal skytes med luftgevær, og jeg er stallet opp et annet sted, langt vekk fra luftgeværet. Igjen var marginene på min side for her kunne jeg plutselig ha blitt Enøyde Gustav noe som hadde vært kipt.

IMG_3792

For et par uker siden skulle jeg ut å gå et spor som en hundeførerkollega av Sjefen hadde lagt ut. For letthets skyld kan vi kalle han for Lancelot. Det er ingen annen grunn til det navnevalget enn at han er høy og mørk og en gang vant en fest på et sted som heter Lancelot. Det er i Budapest sånn til info. Sporet jeg skulle ut på lå i en skogsteig som er lokalisert mellom E6 (stor vei der mange biler kjører altfor fort) og en vanlig riksvei (mindre trafikkert men brukes tidvis som racerbane). Sjefen kaster ut sporlina, tar meg ut av buret, fomler med halsringen, mister meg/jeg river meg løs for jeg har ikke tid og vet hvor sporet går allerede og avgårdekåre. Jeg gjør det jeg har lært og følger opp menneskelukten i skogsteigen og gidder ihvertfall ikke å høre på Sjefen når han lettere panisk prøver å kalle meg inn. Så der løper jeg fritt og er fritt vilt for det kjøretøyet som måtte passere min vei. Enden på visa var at sporet i skogen sluttet plutselig og der var det ingen så jeg løp tilbake til Sjefen. I steden for å løpe i skogen så tok jeg for letthets skyld riksveien tilbake. Når jeg kom tilbake så var Sjefen veldig glad i meg og vi gikk sporet sammen og jeg fant faktisk noe gøy i slutten. Det kom ingen bil og marginene var på min side….igjen. Og Sjefen tenker sånn at han må enten holde godt fast i meg eller lære meg innkalling eller begge deler.

Sånn helt til slutt så vil jeg raskt nevne alle de episodene som ikke har hendt fordi Sjefen har tenkt nøye i forkant. Det er sikkert mange men lar seg jo ikke beskrive for de har jo ikke hendt. Fordi Sjefen tidvis gjør jobben sin med å være Sjef.

Nå tar vi ferie og vi skal på hytta og jeg skal IKKE på kennel for Sjefen vil ikke det. Der blir det sikkert sykkelturer og trening som vanlig. Markeringer, halsmeldinger, lydighet og spor er nevnt av Sjefen. Og så kan det hende bloggen tar ferie også, men det er ikke helt sikkert, vi får se.

Og med det ønsker jeg alle sammen en god sommerferie!!

Snakkas….

Gustav blir kjendis

Da jeg var helt ny og bitteliten og endte opp i det møblerte hjemmet til Sjefen på et hemmelig sted i Røyken, var det jo ingen som kjente meg og sikkert ingen som brydde seg mye om en liten krabat som akkurat hadde begynt i verden. Men det skulle forandre seg ganske raskt. Sandra, som herunder kalles Kommunikasjonsdiretøren for letthet skyld la ut et bilde av meg på Facebook sidene til Follo Pd, og formidlet at her var den nye politihunderekrutten i Follo. Temmelig offensivt da det er endel usikkerhetsmomenter i forhold til om en hund kan bli politihund eller ei men fett nok, hun fikk rett for dette blir jeg jo god til. Politihundegreier mener jeg. Og så begynte snøballen å rulle. En journalist fattet interesse for saken og gjorde det journalister gjør nemlig tok kontakt som det heter. Sjefen ble kontaktet av Kommunikasjonsdirektøren som han egentlig ikke kjente, og hun overbeviste Sjefen om at det sikkert var superlurt og kult å lage en greie i lokalpressen om meg og Sjefen og hva vi skulle brukes til i fremtiden. På den tiden syntes ikke Sjefen at publisitet var noe å hige etter så han var noe skeptisk men lot seg overtale, sikkert fordi det ble brukt kvinnelig list. Det hele kuliminerte i et par artikler i lokalpressen og vi havnet på Internett og greier.

IMG_3016

Og plutselig så var jeg, eller vi da litt kjendiser uten at det har resultert i innbydelser av noe slag. Ingen kjenner oss igjen på gata heller. Vi burde bli invitert og gått på rød løper med andre som også er kjendiser spør du meg! Men ingen spør meg om slikt har jeg skjønt. I kjølvannet av artiklene og at Sjefen plutselig hadde fått smaken på oppmerksomhet bestemte han seg for å starte en blogg der livet mitt blir behørig dokumentert både på film, bilder og tekst. Treningsdagbok skulle han jo skrive allikevel så hvorfor ikke gjøre det i blogg form?? Ja særlig tenkte jeg, akkurat som om ikke tanken hans var å havne på internett og bli enda mer kjendis gjennom meg?!?! Eller har han en dypere tanke bak det?? Sikkert ikke. Ihvertfall så fanget Journalisten opp at jeg hadde fått egen blogg og ville lage en artikkel om bloggen og det syntes Sjefen var en god ide og ble intervjuet på telefon. Det resulterte i en ny artikkel i lokalpressen.

Veldig bra artikkel spør du meg men det er ikke Sjefen sin fortjeneste, for han hadde selvfølgelig hverken forberedt seg eller noen tanker rundt bloggen og intervjuet bar preg av «vi tar det som det kommer» taktikken som Sjefen store deler av tiden benytter seg av. Her funka ikke det for det ble mye stotring, innskutte og ufullstendige bisetninger og hele intervjuet ble av sluttet med «skjønneru eller???» fra Sjefen sin side. Journalisten som etter Sjefen sin mening er et journalisttalent av dimensjoner skjønte og klarte mirakuløst å trekke ut essensen i vaset til Sjefen og laget en fet artikkel. Etter den og de andre artiklene og at bloggen begynte å rulle tenkte jeg at veien til stjernestatus var kort. NOT!! Jeg er fortsatt ikke invitert til hverken røde løpere, 71 grader Nord eller Syd Kjendis , Paradise Hotell eller Kjendisfarmen. Det er helt stille. Hva med Blog Awards ihvertfall da? Men nei, det er helt stille. Vi hadde gjort oss på Paradise Hotell jeg og Sjefen….eller kanskje ikke! Og så ble det stille noen måneder. Helt stille.
Men så for noen uker siden dukket det opp en artikkel om meg i NKK’s  Hundesport og det var hyggelig. Sjefen visste om det men ikke jeg for jeg husker ikke helt den dagen den andre journalisten besøkte oss. Men den artikkelen ble også bra. Men det blir ingen røde løpere eller noen B-kjendis status på hverken meg eller Sjefen. Sånn er det. Og så kommer poenget med dagens blogg. Sjefen sier at det er ikke kjendis statusen som er viktig men hva man gjør og hvordan man gjør det og at man har det gøy underveis som teller. All publisiteten resulterte i at ihvertfall noen fikk en god opplevelse og vet litt mer om politihunder og hva vi driver med. Og da er det jo greit!! Så enkelt var det. Det var det som var Sjefens hensikt hele tiden. Skjønneru eller?!?

En annen ting Sjefen pleier å si er at det holder med å ha EN i heiagjengen. OK, jeg har jo flere en EN, men hvis jeg hadde bare EN som heiet og hadde trua og gjorde det med hjertet, så hadde det vært helt greit liksom. Og da hadde jeg valgt Sjefen hvis jeg bare skulle hatt EN. For han heier med hjertet og har trua og det merker jeg og det genererer god stemning og lyst til å prestere. Det er kanskje en tanke at alle burde heie på minst en annen?? Da hadde jo alle hatt EN i heiagjengen og sluppet å ikke ha noen? God tanke sånn på en Fredag!

God helg til alle som leser bloggen…..snakkas!

Gustav på sporet-igjen

 

Alle har sikkert fått med seg at jog Sjefen trener mye på å gå spor overalt og til alle døgnets tider? Det er jo liksom via sporet alle fangene tas så da er jo det prioritert ganske høyt på lista over prioriteringer…bra formulert.

Her er vi foreksempel på en crossbane i Buskerud og går på grus. Det foregår slik at Sjefen forsvinner fra bilen en stund for så å komme plutselig tilbake. Så setter Sjefen seg i bilen og drikker kaffe og leser nettaviser en halvtime eller noe sånt. Jeg sitter i buret og er ganske  utålmodig  for jeg er ikke dum og vet hva som skal foregå. Når kaffen er drukket og nettavisene er lest så er det endelig min tur. Sjefen tar meg ut, kobler på sporlina og viser meg hvor jeg kan begynne å lete etter spor. Noen ganger er det et spor akkurat der han peker mens noen andre ganger må jeg lete etter sporet. Når jeg finner det så får jeg enten ros eller ikke ros, det varierer. Ikke at jeg bryr meg så mye for det å gå spor er jo gøy i seg selv men det er hyggelig å få bekreftet at jeg er flink da. Så labber vi avgårde da, jeg først med snuta i bakken med Sjefen intetanende hengende bak i sporlina. Utrolig at det går an å bli så svimmel at han ikke husker hvor han har gått bare en halvtime før!!! Innimellom finner jeg pølsebiter i sporet som jo er kjærkomment da jeg ofte ikke har spist frokost enda. Det ender med at jeg finner en kong og så er det julekvelden med jaktledere og kamp.

Her en natt for et par måneder siden så ble jeg dratt ut av buret ganske sent på kvelden og Sjefen skulle plutselig ha meg med på jobb mitt i natten. For Sjefen er ikke dette noe unormalt for det å jobbe på natten er endel av greia med å være hundefører, men jeg er ikke vant til det, for Sjefen har vært dagtidspasient med en dårlig skulder siden jeg kom i hus. Ihvertfall så ble jeg dratt ut av min søteste søvn og  på jobb var vi plutselig.

Mønsteret med grus sporene gjentok seg ved at Sjefen forsvant fra bilen og kom tilbake. Vi var ikke lenger på en crossbane men på et industrifelt. Litt merkelig var det at Sjefen tok av seg skoene før han forsvant fra bilen, men ikke så merkelig for han gjør mye merkelig…tidvis. Faren for at Operasjonssentralen i Follo ble nedringt av bekymrede som hadde observert en lett forvirret mann i anorakk og uten sko var tilstede, men det skjedde ikke. Det er veldig lite bekymrede ute på nattestid i Follo. Det er tomt for bekymrede faktisk og det var noe av poenget med å gjøre dette på natta.

Etter kaffe og nettaviser gjentok mønsteret seg fra crossbanen med sporline og alt og jeg fant et barbeintspor på asfalten like ved bilen. Litt rart men jeg er jo nysgjerrig så jeg fulgte opp det nye luktbildet og fant……ja akkurat en dynge med pølsebiter. Og sånn fortsatte det videre. Vi gikk 3 spor den natta på industriområdet. Sikkert 1500 meter rundt bygninger og opp trapper og over store plasser og mye forskjellig. At Sjefen var barbeint var litt spesielt for det ble jo et slags tåfisspor?!?  Mulig han gjorde det for at  sporet skulle bli tydeligere på det nye underlaget, hva vet jeg. Superdupergøy var det  ihvertfall og ganske likt spor på gress eller grus bare litt annerledes miljø og underlag.

Filmen er litt mørk men den viser ihvertfall at vi er ute i mørten og går spor på hardt underlag akkurat som de ordentlige politihundene. Fett!!!! Nå må jeg bare skynde med å bli voksen så jeg og Sjefen kan kjøre ordentlig politibil og finne noen i slutten av disse sporene. Det hadde vært tøft!! Og Sjefen må bli bra så han kan slutte som dagtidspasient.

Snakkas….

 

Gustav på treningssamling

Forrige uke hadde politihundene og Sjefene deres treningssamling i Follo og jeg var med for første gang. Tre hele dager med trening med overnatting og greier, dvs bare en overnatting for det var noen av de andre deltagerne som ikke ville være så lenge hjemmefra!!??

Første dagen kjørte jeg og Sjefen sammen med Tante Grusom og Tøffen. Husker dere hun som først tråkka på meg for så å «justere» meg da jeg spredde innholdet i en søppelbøtte utover gulvet i en skole på Langhus? Derav navnet Tante Grusom for jeg husker….godt!

Til poenget. Temaet denne dagen var spor. Vi begynte med noen korte asfaltspor som var lett og jeg var egentlig klar for mer da vi avsluttet. Se så glad Sjefen er når jeg er flink, noe jeg er for jeg kan😁

IMG_3800

Så skulle vi gå spor i skogen. Det har jeg ikke gjort siden vinter da det var barfrost og underlaget var dødt og ensartet. Nå var det helt andre lukter der ute og varmt!! Jeg gikk spor etter Tante Grusom som ikke hadde spart på kruttet så det ble en hel kilometer. Ganske langt til å være første gang og jeg var helt pumpa når jeg endelig var ferdig og hadde funnet kongen. Sjefen var kjempeglad og lovet meg en litt mykere tilnærming videre i treningen. Takk sier jeg da! Riktignok er jeg flink men det går an å ta ting gradvis!!! Det er liksom ingenting som haster her eller??!!

Dagen etter skulle narkhundenen trene for seg selv og de trente på å plukke ut folk som hadde narkotika på seg på et kjøpesenter. De folka var selvfølgelig bare figuranter men det skjønte sikkert ikke hundene. Her er det Tøffen som markerer på en figurant . Tøffen er superflink!!

IMG_3801Temaet videre på samlingen for min del var å bli flinkere til å bite. Mao angrepsdressur!! Det er noe jeg liker👍

Sjefen hadde i sin visdom fått med seg Kjekken som figurant. Han er verdens kuleste og skumleste på samme tid og får frem villdyret i meg…serriøst!

Her hopper jeg inn i skinnet med livet som innsats! Det der kaller jeg karusell👍

Greia er at jeg må sitte ved siden av Sjefen mens jeg ser ham kjærlig inn i øynene og holder munn. Som belønning kommer kommandoen som gjør at jeg løser ut og enten biter eller utagerer med hals, avhengig av hva som blir sagt og gjort fra figgen sin side. Figgen og Sjefen styrer mens jeg følger instinktene mine uten å tenke mye. Jeg skal jo ikke fortsette å bite i en skinnfille resten av livet så vi har begynt med et annet bitestykke nemlig en bitearm. Det er egentlig akkurat det samme bare litt anneledes å bite i. Sjefen sier at 90 prosent av angrepsdressuren er kontroll og lederskap og det er greit nok det bare jeg kan utagere og bite de siste 10😎

De andre på samlingen gjorde litt av hvert etter behov. De er superflinke alle sammen og virkelig noe å strekke seg etter! Bare at jeg skal bli bedre….

Siste natta var det overnatting på hotell og Sjefen syntes det var for galt at jeg skulle sitte alene i bilen. Dermed ble det hotellovernatting for meg også😀

IMG_3790Jeg gjorde som jeg pleier og var litt overalt hele tiden en stund til Sjefen slukket lyset for å signalisere at dagen var over. Først prøvde jeg meg i senga men det ble både trangt, varmt og kleint så jeg endte på gulvet foran døra, der jeg alltid ligger og passer på med et øye åpent og skarpe tenner tilgjengelig.IMG_3792

Snakkas….

Gustav viser hva han kan

Sist fortalte jeg jeg litt om hva jeg kan og hva vi skal trene på fremover selv om jeg egentlig ikke vet hva det er men det vet jo Sjefen….forhåpentligvis. Tidvis virker det som om han har kontroll ihvertfall.

Her ser dere oss i aksjon når vi trener lydighet, eller ulydighet som Sjefen kaller det. Noen vil kanskje si at lydighet er nøkkelen til suksess mens andre mener at det er roten til alt vondt. Sjefen har et veldig balansert forhold til lydighet, eller kanskje heller en veldig fornuftig holdning til det. Sjefen mener at ordet lydighet er et dårlig begrep og bruker heller kontroll/lederskap. Nøkkelen til god kontroll/godt lederskap er at det skal være gøy og positivt på samme tid. Jeg er med andre ord trent sånn at ved å følge Sjefens bevegelsesmønster så vanker det både godbiter, kong, ros og andre goder. I starten vanket det bare positiv feedback mens ettervært så ble det stilt    krav til meg. Ikke mye men litt så jeg forsto at dette må vi gjøre akkurat nå og på den måten og hvis jeg gjør det så blir det veldig positivt. Og jeg er lur så jeg velger minste motstands vei og tenker at dette gjør jeg for det er gøy og fører frem til noe gøyere! Nå har vi begynt å trene i litt forskjellig miljø med fokus på korridorer og rom og litt taktisk bevegelsesmønster. Jeg tror Sjefen planlegger at jeg skal bli like flink innendørs som de forsvarshundene jeg fortalte om og det er jo tøft!!

Så øver vi på passiv markering. Her er jo målet å finne bevisgjenstander noen har kastet fra seg i den tro at det var lurt, noe det ikke var da det jo er lett for en hund å finne sånt noe bare ved hjelp av litt enkel snutebruk. Så feil kan man ta. Når beviset er funnet så må jeg jo si i fra til Sjefen og det skal jeg gjøre ved å frysmarkere. Dvs å bli stående helt stille med snuta sånn ca veldig nærme gjenstanden men ikke for nærme. Nå har vi kommet omtrent dit at Sjefen gjemmer en kong i en steinrøys, jeg leter og finner og fryser og Sjefen klikker og belønner med en annen kong. Dette høres jo lett ut og det er det men ikke for Sjefen for han har bare hatt apporterende hunder før så jeg er liksom prøvekaninen hans jeg da. Men Sjefen er lur for han spør et par av narkhundførerne på jobb om råd så det her går fint😊

Og så trener vi tidvis på noe jeg er god til fra naturens side nemlig på bjeffing. Etterhvert skal jeg ut i skogen for å finne folk som har gått seg bort. Det er jo faktisk det viktigste jeg kommer til å gjøre så da må jeg være flink til å si i fra til Sjefen om jeg har funnet noe. Det gjør jeg rett og slett ved å stanse opp på avstand til funnet for så å begynne å bjeffe. Det å stanse opp er litt vanskelig for jeg liker å hoppe opp på folk når jeg hilser men det er ikke greit….ihverfall ikke i denne øvelsen. Filmen viser at jeg klarer å være stille, Sjefen gir kommandoen og slipper meg løs, jeg løper bort til Ninja som for anledningen har lånt Sjefens flotte anorakk, stanser med litt hjelp av en langline og setter igang å bjeffe. Og så kommer belønningen i form av en kong og alle er veldig fornøyde med det jeg har prestert selv om det ikke var veldig vanskelig. Eller det å stoppe er vanskelig mens resten er lett!!

Neste uke så skal vi på treningssamling med overnatting og greier og da skal Sjefen få laget noen kule filmklipp av noen kontante innhopp under bitt trening som vi også driver med. Vi har akkurat begynt å bite litt i arm og det er dødstøfft!! Tror Sjefen skal fortelle litt om samlingen. Inntil da så ha en fin uke alle sammen😊

Snakkas…..

Alt jeg kan

Sist gang det ble skrevet noe i bloggen lovet Sjefen å gi leserne en liten oppdatering på hva jeg egentlig kan, og det er ganske mye faktisk. Rart å tenke på at jeg har vært hos Sjefen i ca 5 mnd allerede. Det har gått rasende fort for det skjer noe spennende nesten hver dag. Litt hver dag og vips så er det en fiks ferdig politihund i den andre enden sier Sjefen. Det at det bare er litt er jo viktig for mye kan bli kjedelig. Jeg synes Sjefen er flink til å trene akkurat så lite, eller mye, så jeg blir litt frustrert over at moroa er over. Neste gang vi trener så er jeg jo ekstra gira og sånn går no dagan.

Bildene over viser jo ganske tydelig hva jeg kan. Eller at jeg gjør fordi jeg kan. Sjefen har mange gode kvaliteter men han er dårlig på et par ting og en av dem er å lære meg å oppføre meg i det han kaller «normalsituasjonen» hva nå det måtte bety. Med andre ord, jeg har få sperrer i forhold til hvor jeg kan bevege meg. Sofaer, bord, stoler, hyller, senger, inni biler, på folk er ingen hindring. Håper han ikke gidder å lære meg folkeskikk…lhvertfall ikke enda….aldri!
Så, til poenget, hva kan jeg så langt? Sjefen pleier å si at å lage politihund er veldig lett men man må vite hva man driver med, altså så er det ikke så lett allikevel. Først må man ha en hund som er riktig skrudd sammen mentalt og selvfølgelig fysisk. Det er jeg kan man vel si!!! Ikke for å skryte men jeg er nok en begavelse sånn sett, nok om det. Og så når man er så heldig å ha funnet en bra hund, sånn som jeg for eksempel begynner treningen. En patruljehund sånn som jeg skal bli trenger å kunne tre forskjellige slutthandlinger, nemlig halsmelding på folk, passiv markering på gjenstand og bitt. For å komme til slutthandlinger så trenger jeg fire forskjellige søksmønstre. Spor, overvær, søk etter gjenstand og syn. Det siste er ganske lett og det trenger man ikke trene på noe særlig. Så blander man inn en god dose kontroll, kontakt og lydighet og får det man kaller lederskap på hunden, legger til mengder av variabelt miljø alt dette andre skal fungere i, og vips så er det politihund!! Såre enkelt men ikke gjort på en ettermiddag. Hver lang tid tar det å trene opp en politihund? Litt hver dag et par år og så litt hver dag resten av livet🙂Akkurat nå er jeg 7 mnd og kan ganske mye og det viktigste av alt er at jeg kan det på en glad måte. 

Spor: Jeg kan gå spor i skog, gress,grus og asfalt. På grus går jeg halvtime gamle spor på ca 800 meter. I skogen går jeg to timer gamle spor på en kilometer og på asfalt ca det samme som på grus men da er Sjefen barbeint. Trykket er lagt på hardt underlag som dere ser og Sjefen ser ingen begrensninger i hva jeg kan prestere i sporet og det er hyggelig å høre!

Passiv markering: Jeg kan søke opp en kongbit i kjent miljø og frysmarkere et halvt sekund før jeg får belønning. Jeg har med andre ord skjønt poenget!!

Halsmelding: Jeg kan halse lenge på en figurant for jeg er god til å bjeffe men trenger litt hjelp av en line for å stoppe/ikke klatre på figuranten. Dette er en øvelse vi ikke har prioritert høyt da det å bjeffe på folk ligger veldig naturlig for meg. Nå i det siste har jeg skjønt mønsteret så har er det bare å trene og så er det helt i orden i løpet av sommeren.

Bitt: Jeg biter fast og rolig i skinnfille, slipper den på kommando, hopper inn med liv og lyst, er trygg under belastninger og klarer å være stille/sitte på plass når jeg får beskjed om det. Fremover skal jeg lære å bite i andre bitestykker. Jeg gleder meg for dette blir jeg god til!!

Lydighet: Jeg følger Sjefen ganske bra i endel miljøer, har god kontakt og er glad. Litt skjev og ukonsentrert noen ganger men er lett å justere inn så det blir riktig.

Belønningssystemer: Jeg kan klikker med godbit og kong/bitepølse. Jeg har skjønt betydningen av ros og ordet nei. Har akkurat lært meg utkallingskommando med ekstern belønning. Belønning er jo nøkkelen til læring så dette er jo viktig da. Og gøy!!

Lederskap: Jeg har skjønt at det er lurt å høre på Sjefen for det vanker alltid noe positivt i retur når jeg gjør det. Jeg og Sjefen har ingen byttekonflikt og dette er bygd opp positivt også. Jeg kommet når jeg gidder hvis jeg blir distrahert av noe annet spennende når han roper. Ellers så kommer jeg. Trene mer…..

Som dere ser så kan jeg allerede mye greier som kommer til å bli mer. De neste månedene kommer det til å bli lagt vekt på å få slutthandlingene til å bli bra så de kan kombineres med søksmønster etterhvert. Også spor og lydighet da. Det var alt for denne gang da jeg og Sjefen har en avtale i Vestby der det skal bites. Sjefen begynner å få tastaturvegring……

Og sånn helt til slutt og før jeg glemmer det så vil jeg takke for alle de hyggelige kommentarene jeg får i bloggen. Kjempegøy at noen følger med på hva vi driver med!!

Snakkas…

Mentaltest-Gustav viser hva som bor i ham.

 

Alle har jo nå fått med seg at jeg et spesielt utvalgt av Sjefen som skal bruke meg til politihund. En politihund må jo ha mentaliteten til en politihund og da må jo mentaliteten testes av spesielt utvalgt personell fra politiet. Dette skjer egentlig når hundene er 12-14 mnd men jeg har fått lov til å være med på et prosjekt der vi testes når vi er 6 mnd for så å retestes igjen ved 12 mnd. Målet er å se om de to testene er sånn ca like slik at vi i fremtiden kan testes på 6 mnd i steden for å måtte vente til 12 mnd. Da sparer Sjefene mye tid og slipper å trene hunder som i utgangspunktet ikke har den rette politihundmentaliteten. Lurt opplegg spør du meg for jeg tror ikke jeg kommer til å forandre meg særlig for jeg liker nemlig den jeg er!!!!

Poenget med selve testen er å teste det som naturlig bor i hodet på oss. Jaktlyst, kamplyst, forsvarsdrift, samarbeidslyst, hardhet, søkslyst, miljø og sikkert mye mer. Det foregår slik at spesielt utvalgt personell fra Politiet lager situasjoner som vi hundene skal løse uten å ha trent på det. Fett!! Hovedattraksjon et par timer!!

Selv om Sjefen prøvde å virke uanfektet i forhold til testen så merket jeg spenninger i ham allikevel og det var jo i og for seg spennende i seg selv. Noe var liksom i gjære så jeg var ganske på allerede da jeg lå i bilen og ventet på min tur. Alt som beveget seg utenfor buret mitt ble kontant boffet på mens Sjefen prøvde å få meg stille, noe han selvfølgelig ikke fikk til så bra.

Så var det i gang. Først skulle jeg hilse på en kjedelig gjeng som bare stod der og det var fort gjort for de var, ja akkurat kjedelige. Der var Bjarne Betjent, HuStrenge, Sjefen til Sjefen som jeg har vært på biltur med, kona hans som sikkert er sjefen i det huset, og en som filmet som vi kan kalle Filmeren. Det neste som skjedde var at jeg ble jeg lånt bort til testsjefen Bjarne Betjent som gikk litt rundt med meg og tok litt på meg og sånn. Fett nok men ikke helt greit. Så var det noe jeg er god på nemlig fillekamp.

Her ser dere hvordan det gikk. Ganske bra må jeg si i forhold til at jeg akkurat har fått nye tenner og nesten ikke har fått trent på det. Så skulle jeg søke etter Kong i skogen og det gikk også fint selv om vi ikke har gjort det mye heller, bare litt sånn at jeg skulle forstå poenget med mønsteret.

Så var det noen superkule momenter der jeg virkelig kunne vise hvem jeg er og hva som bor i meg. Den øverste filmsnutten kom nesten til slutt da jeg hadde holdt på en stund og var sliten, akkurat som det gjorde noe. Greia er nemlig å bli forbanna når det dukker opp skumlinger for så å avreagere når det hele virker trygt. Det hjelper selvfølgelig å ha ned Sjefen som støtte også da. Her var ihvertfall Sjefen storfornøyd med meg!!! Her kommer jo skumlingen frem litt på avstand så jeg får jo tid til å tenke meg om litt, men jeg gjorde det jeg gjør, blir forbanna og gjør😎

Så var det et moment der det spretter opp en kjeledress plutselig og der rekker jeg ikke å tenke mye så jeg blir forbanna her også. Det å bli forbanna er tydelig løsningen på endel utfordringer i livet. Men så er det jo greit å avdekke hva dette skumle er for noe, også er jeg jo nysgjerrig så det må undersøkes så jeg blir ferdig og kan fortsette videre i livet.

Det er en lang test som varer et par timer eller noe sånn. Jeg skal ikke utbrodere hele testen for det blir for kjedelig å lese om alle momentene men et sammendrag kan dere få. Dvs det Sjefen mener om det som skjedde på testen for vi fikk ingen tilbakemeldinger fra hverken Bjarne Betjent eller HuStrenge. Poenget med det er at vi ikke skal dra hjem og trene på det som ikke var bra for da er det jo ikke forskning i forhold til å gjøre testen to ganger for å se om det er en sammenheng.

På slutten fikk jeg noen miljøutfordringer som også gikk fint. Fillekamp på glatt underlag og fillekamp med skudd. Søk etter Sjefen i mørke og opp i trapp. Og så søk etter Kong på noen paller. Det tok 3 1/2 minutt så jeg legger bare ut litt av det. Men jeg fant Kongen til slutt!

Sjefen mener: Gustav har nok jaktlyst, kamplyst, forsvarsdrift, søkslyst, mot, miljøstyrke, byttedrift, førbarhet og smarbeidslyst til å kunne bli en knallbra politihund på nivå med de beste i universet😀Sjefen er superfornøyd!!!

Til neste gang må Gustav og Sjefen trene på innkalling og bytteavlevering noe som på testen var ikke-eksisterende og faktisk må trenes på selv om testen ikke skal trenes på. Skjønnner?

Resten av treningen fremover vil bli å trene på politihundrelaterte øvelser med fokus på spor og slutthandlinger som passiv markering, halsmelding og bitt i figurant. Det er en lang vei å gå men jeg kan masse allerede og er jo bare 6 mnd gammel. Neste gang kan jeg jo kanskje summere opp hva jeg kan? Det var en god ide da det sikkert er lett og bli hektet av som leser. Sjefen er jo ikke akkurat strukturert i disposisjonen av bloggen💀

Snakkas….