Politihunden Gustav – veien fra valpekasse til politihund


Hei alle sammen, lenge siden jeg har kommet med noe nytt, for noe stort nytt er det egentlig ikke Litt nytt hver dag tenker jeg er riktigere. Litt trening og litt nytt hver dag og vips så er jeg i mål som politihund. 

I dag skal jeg skrive litt generelt om livet mitt fra valpekassa (kan dere se hvem som er meg på bildet?) til dags dato. Kanskje det har kommet noen nye lesere eller at de gamle leserne har glemt begynnelsen, hva vet jeg, men det kan være greit med litt repetisjon av og til tenker jeg.

Jeg ble jo valgt ut og hentet av Sjefen og sjefen til Sjefen i begynnelsen av Januar 2017. Vi kjørte langt mot vest og havnet i et Møblert hjem i Røyken der jeg bor nå sammen med Sjefen, Modellen, noen barn, vaktler,hunder,gullfisker og en skilpadde. I og med at Sjefen ikke har klart å oppdra meg enda så bor jeg enten på vaskerommet sammen med Willy eller i et stort bur i kjelleren, og det funker egentlig både for meg og sikkert for resten av familien. Når jeg er hjemme så er det greit å slappe av for det er mye aktivitet når vi er ute av huset, jeg og Sjefen.

Jeg skjønte raskt at jeg var utvalgt til et spesielt formål, nemlig for å bli patruljehund i Politiet.  Alt vi gjorde den første tiden hjemme hos Sjefen bar preg av det. I begynnelsen så ble jeg dratt rundt i alle mulige og umulige miljøer og miljøtrent rett og slett. Jeg fikk mange gode venner på kjøpesenteret bla og krabbet rundt i hylleseksjoner og i steinrøyser og lette etter pølsebiter. Tidlig ble jeg introdusert for spor, noe vi holdt på med nesten hver dag i hverfall de første 4 mnd. Det var en fin tid når jeg og Sjefen var tidlig ute om morgenen og gikk spor. Jeg først og Sjefen hengende etter i sporlina. Det driver vi fortsatt med og jeg går spor på alle underlag nå. Sjefen påstår at vi skal bli skikkelig gode på spor, vi to sammen, med meg først og han intetanende bak.

Paralellt ble jeg introdusert for Kong som er det eneste riktige belønningsremediet ifølge Politihøgskolen. Den var jeg bare sånn passe interessert i så det tok litt tid, men nå er den gøyal. Biteskinn og bitepølse var morsommere å kampe i. Etter hvert ble jeg introdusert for nye spennende arbeidsoppgaver eller leker da. For meg er alt egentlig en lek, eller bør være da. Det er bare når jeg blir forbanna at det ikke er lek. Da er det alvor. Ihverfall så har jeg lært å løpe ut i skogen og si ifra til Sjefen at jeg har funnet noen ved å bjeffe som bare det. Bjeffe er jeg god til. Den øvelsen der heter egentlig rundering og er ganske kompleks men jeg har kommet ganske langt på bare 4 økter. Enten fordi jeg er flink, Sjefen er flink eller at det egentlig er lett.

Jeg har lært meg å gå pent ved siden av Sjefen i ganske mange miljøer og situasjoner. Nå den senere tiden har Sjefen stilt litt krav til den øvelsen, litt etter modellen «det er lurt å gjøre som jeg sier for da blir det morsommere enn hvis du ikke gjør det.» Det er faktisk viktig at Sjefen bestandig har kontroll på meg for jeg skal faktisk lære å bite folk så det er på sin plass at jeg hører. Jeg har mao også lært å bite litt, men ikke sånn som de store politihundene men vi har startet prosessen ihverfall. Vi har brukt biteskinn, bitepølse eller bitearm. Fokuset har vært å ha kontroll på meg i øvelsen og Sjefen har lært meg endel lydighet rundt bitearbeidet. Jeg går ved siden av ham og biter på kommando og slipper tilogmed på kommando!! Ikke værst!!

Stadig oppsøker vi steinrøysa der vi trener markering på gjenstand. Her har jeg blitt ganske flink etterhvert. Nå kan jeg markere på litt avstand og bli stående til Sjefen kommer inn til meg. Litt spennende det der for jeg vet aldri når belønningen kommer. Eller når jeg får komme å hente belønningen hos Sjefen da, for her bruker vi utkalling og ekstern belønning som belønningsform.

Da jeg var 6 mnd ble jeg mentaltestet på Politihøgskolen. Etter testen la jeg ut noen filmer på bloggen så alle fikk se at jeg er en riktig tøffing. Tilogmed testleder Bjarne Betjent fikk tårer i øynene da han så meg i aksjon. Han hadde en politihund en gang som het Raxxe og som var helt rå. Jeg tror Bjarne Betjent så potensialet i meg på testen. Når jeg er et år, i begynnelsen av November skal jeg testes igjen og det blir spennende. Det håper vi går bra for Sjefen har IKKE lyst til å bytte meg ut. Ikke fordi han ikke gidder å begynne på nytt, men fordi han har stor tro på at jeg kommer til å bli en kanonhund!! 

Fremover skal jeg lære noen nye lydighetsmomenter, trene mer angrep, rundering og lære å finne folk innendørs. Så skal jeg etterhvert lære å finne gjenstander i i steden for Kongbiter som jeg markerer på nå. 

Det er langt igjen men vi er godt på vei sier Sjefen. Godt sagt!!


Til nye lesere så går det an å lese alle innleggene på hele bloggen ved å starte i bånn der begynnelsen er. Det er ikke akkurat noen bruksanvisning på hvordan lage politihund, men noe hundefag kan man sikkert fange opp. Og med det så avslutter jeg for denne gang. Vi skal ned til Kjekken og trene angrep og Bryteren må få gått noen spor for han skal snart godkjenne Walther og begynner å bli nærvøs for alt han og Walther ikke kan men burde kunne.

Snakkas…

Gustav og Sjefen rykker fremover

En liten filmsnutt fra en av dagens høydepunkter. Jeg og Sjefen har vært på skytebanen i dag og da ble det trent litt fremrykning med sikring i front i en pause. Fett!!!! Husker dere at jeg og Sjefen var på et hemmelig sted og trente med Gutta  Krutt i Forsvaret? Sjefen ble inspirert og her er resultatet. Lurer bare på hva Mp5 gjør i front når jeg er der med raske ben og skarpe tenner???

Gustav + Sjefen = Sant……..eller?

Nærpolitireformen  går sin gang og Politiet reformeres etter alle kunstens regler og jeg og Sjefen er en del av det har jeg nå plutselig forstått. Det kom som en bombe for min del for jeg trodde at jeg og Sjefen skulle fortsette et livslangt forhold med mye gøy ut i fra Follo Politistasjon i Ski. Men det er ikke sikkert. I og med at Politiet skal bli et nærpoliti så skal enkelte avdelinger sentraliseres og det influerer direkte på meg og Sjefen…..kanskje. I værste fall kan jeg og Sjefen få veldig lang vei til jobben…veldig. Sjefen har visst om dette lenge men ikke jeg. Lykkelig uvitende kan man si, men dette er kipt!! Sjefen lurer på hvor langt er det greit å kjøre til jobb. Et eller annet sted går tålegrensen for tidsbruk/kostnader til/fra jobb. Så må det veies mot gleden av å drive med politihund herunder Gustav.

Sjefen har mao lagt sjelen sin i å trene meg med tanke på å få meg rustet til å møte utfordringer som patruljehund i Politiet. Vel vitende om at forholdet kan ta slutt….plutselig. Hva er Sjefen egentlig lagd av? Hva er det som driver ham. Vel, Sjefen selv sier at jeg en eneste stor lykkepille og at han føler seg privilegert som kan trene og jobbe sammen med en sånn flott hund. Han er veldig nysgjerrig på hvor bra vi kan bli sammen og hva vi kan utrette i jobb. Så det er altså det som driver ham. Ren og skjær oppriktig interesse. 

Men ingenting er bestemt enda og ingenting er hogd i stein, så vi får være tålmodige og fortsette å vente. I mens så trener vi som vanlig og det går kjempefint. Nå er vi inne i en fase der vi trener mer på ting vi allerede kan og Sjefen synes det er vanskelig å se fremskritt fordi fremskrittene er bittesmå fra økt til økt. Over en 3 ukers periode er det selvfølgelig store fremskritt men de er mest synlige for de som ikke ser meg til daglig. Neste blogg skal handle om hva jeg kan igjen. Altså hvor langt jeg har kommet i øvelsene. 

Sånn helt til slutt vil jeg bare fortelle en solskinnshistorie fra en sykkeltur jeg og Sjefen hadde en dag. På disse turene har jeg jo løpt mye løs ved siden sykkelen. Både for at jeg som er liten og ikke helt utvokst skal kunne styre tempoet, og for at Sjefen skal kunne trene innkalling underveis. Det kalles å generalisere innkallingen. Sjefen kaller og jeg kommer og Sjefen belønner med lek i Kong. Sist sykkeltur fikk jeg virkelig vist at treningen har gitt resultater. Ved tre anledninger klarte vi faktisk å samarbeide slik at jeg kom når Sjefen ropte. Til tross for at jeg hadde fått los på både mennesker og andre hunder. Sjefen ropte, jeg snudde og kom tilbake og ble belønnet med Kong lek. Og Sjefen var kjempefornøyd!! Seriøst kjempefornøyd. 

Hva Gustav har gjort de siste par ukene

Hei folkens, lenge siden siste oppdatering i bloggen. Sjefen sin frosne skulder er frisk igjen så han har begynt å kjøre politibil igjen til alle døgnets tider. Mao så er tiden hans som dagtidspasient i korridorene på politihuset i Ski over for denne gang. Det betyr at han har fått virkeligheten i trynet og må være politi for lønna igjen. Sjefen er fornøyd med å kjøre politibil igjen…veldig!! Det så litt mørkt ut en periode da fastlegen hans ville avskilte ham fra operativ tjeneste. Heldigvis så kom kiropraktoren hans, Doctor Proctor, og arbeidsgiver på banen og så slapp han skrivebord….enn så lenge. Så derfor går det litt tregt med bloggen.

Forrige uke gikk med til markeringer, spor i skogen, kontroll og en ny øvelse som heter bitt-slipp-sitt. Den siste øvelsen er egentlig bare en forberedelse til slipp i angrepsdressuren. Sjefen syntes det er lurt å trene inn endel momenter utenfor angrepsdressuren, slik at jeg har en viss forståelse/forventning til kommandoer/posisjoner når vi skal gjøre det med figurant og bitesymboler tilstede. Så da trener vi på at jeg biter i en bitepølse. De fleste gangene så vinner jeg pølsa på drakamp så forventningen ligger der. Noen ganger kommanderer Sjefen «slipp» og «sitt» og belønner adferden med nytt nytt bitt i pølsa når jeg gjør ting riktig. Mao så slipper jeg fordi jeg forventer å få et nytt bitt og kamp i bitepølsa. Lett som bare det og kjempegøy. 

Og så har vi gått endel spor i skogen i det siste. Jeg har jo gått mye på grus og asfalt men ikke så mye i skog så Sjefen syntes det var på tide å gjøre det. Spesielt med tanke på at vi må begynne å rundere snart, så kan det være lurt at jeg har kunnskap om å går spor også i skogen. I begynnelsen var det litt rart da skogen inneholder mye forskjellige lukter som er spennende. I skogen går jeg dessuten mye etter knust vegetasjon og mindre etter egenlukt fra sporlegger. Vi begynte med noen korte 100 meters spor på 1 time og avanserte raskt til 2 timer og 5-600 meter. Vi har stort sett gått ukjente spor etter Bryteren så her er det faktisk jeg som er Sjef. Det er jeg som vet hvor sporet går, sånn er det. Sjefen henger på i lina så godt han kan. I enden av sporet finner jeg alltid noe gøy og så blir det lek. Sjefen virker oppriktig glad hver gang jeg lykkes og det smitter jo over på meg. Skulle gjerne lagt ut litt film men det får bli med bilder da det er noe krøll med enten padden eller Internett eller WordPress eller at Sjefen rett og slett ikke er så flink på EDB. Bilder får vi til.

Sjefen henger på så godt han kan!
Bitepølsa lå i slutten og alle er glade!!
Sånn så sporet ut på sporloggen.

Siste uke så var Sjefen engasjert som pistolinstruktør for de nye studentene som akkurat har kommet til Follo for å begynne på praksisåret sitt. Unge, engasjerte og kjempeflinke…..akkurat som meg. Det sa ihvertfall Sjefen. Så denne uka så ble det ganske mye bur på meg. Dvs bur mens Sjefen instruerte men jeg ble jo tatt ut av buret da. Før jobb så stoppet vi i steinrøysa og trente markeringer som vanlig. I lunchen trente vi kontroll og bitt-slipp-sitt. En dag ville studentene hilse på meg for noen av dem hadde fått med seg at det lå en kjendis bak i buret på en av politibilene, nemlig meg. Jeg syntes ikke det var så spennende med de studentene men skjokoladekaka oppå bordet var fristende så jeg hoppet like godt opp og forsynte meg. Sjefen så en annen vei og latet som ingenting. 

Her blir deler av kaka fortært.
Ellers så mener Sjefen at pistolopplæring og hundetrening har mange likhetspunkter. God stemning er viktig på begge arenaer for å lære fort og godt. Dessuten så er begge disipliner basert på repetisjon av bevegelser og konsentrasjon. Litt flåsete kanskje men Sjefen mener det å trene opp hunder og å trene opp pistolskyttere er samme makan. Og med den påstanden avslutter jeg herved for denne gang.

Snakkas…

Gustav deler sine erfaringer med farene ved å være i naturen

Jeg har såvidt vært inne på at det oppsto endel farlige situasjoner med andre dyr i ferien så i dag skal det handle om det. Noe av det er jo ikke selvopplevd men jeg skal gjøre så godt jeg kan for å få alt riktig.

Den mest dramatiske situasjonen var da alle skulle på fjelltur. Jeg var selvfølgelig ikke med da det er sau i fjellet og Sjefen orker ikke å gå med meg i bånd over lengre perioder. Jeg drar nemlig noe sinnsykt i båndet. Så jeg ble syklet den obligatoriske runden, trente lydighet, markeringer og halsmeldinger og da syntes alle at jeg kunne ligge i badstua noen timer….uten varme på ja. Ihvertfall så lastet Sjefen opp onkler og tanter og søskenbarn og 3 andre barn og Modellen og Ville Willy og Livredd opp i flere kjøretøyer og til fjells bar det. Og så var det ut i naturen med alle utenom meg som egentlig hadde fortjent det mest. Stien minte mest om E18 mellom Asker og Oslo mandag morgen, og hundene måtte gå i bånd så den turen er jeg glad jeg slapp. Og de gikk og gikk minst 3 kilometer og kom tilslutt til et vann der det skulle spises kjeks og drikkes saft. 

Og så ble plutselig idyllen brutt av en budeie som begynte å lokke på en flokk kuer på gamlemåten. Dvs det var jo ganske eksotisk spesielt for onkler og tanter som kom helt fra Tyskland og sikkert ikke hadde hørt kulokk før. Greia var at turekspidisjonen befant seg mellom kuene og budeia og at Ville Willy var bundet behørlig til et tre. Etter at budeia hadde lokket på kuene ca et kvarter så reagerte flokken. Snakker om treg innkalling!! Kuene som var anført av en grinete bjelleku begynte å bevege seg mot turfølget og selvfølgelig Ville Willy som stod bundet i et tre, og det skulle ikke Willy ha noe av så han fyra i bånn for liksom å si at her er jeg jeg, dette er mitt tre og mine 2 kvadratmeter og mitt turfølge. Sjefen oppfattet situasjonen og syntes det var lurt og ta med seg Willy og turfølge vekk fra kuflokken i retning hjem så en allerede dårlig innkalling ikke ble enda dårligere. Den grinete bjelleklang misforsto selvfølgelig situasjonen og gikk rett og slett til angep på Willy og Sjefen!!! Og jeg tuller ikke. Bjellekua som heretter kan kalles Bjelleklang gikk rett mot Willy og Sjefen og trampet og snøftet og det der hadde blitt farlig hvis ikke Willy hadde tatt frem gamle kunster. Willy ble ditforbanna, bjeffet og viste skarpe tenner mens han stod framst i lina og fortalte Bjelleklang på sin måte, kom hit så skal jeg vise det hvor Adam kjøpte ølet….eller noe sånn. Bjelleklang ble helt satt ut av slik motstand og gav opp angrepet og dagens helt var Willy som hadde reddet turfølget fra en brutal død. 

Sånn helt til slutt vil jeg komme med en liten betraktning sånn på egenhånd. Det er ikke greit at hunder går løse for de kan jage vilt og sauer og mennesker og bjellekuer og hvem vet hva. Men å slippe en mannevond drapsbjelleku løs i et område der det ferdes ca 100 000 menneske daglig er greit??? Jeg bare spør……

  1. På hytta så er det som nevnt også sauer og de tuller du sikkert ikke med. Jeg og Sjefen var på sykkeltur en dag og da stod det plutselig en flokk i veien og ventet på oss. Der stod de, aggressivt stirrende og bare ventet på en anledning til å angripe. Selvfølgelig i flokk feigingene. Da vi kom nærme nok så snudde de seg og løp. Det var rett og slett en avledningsmanøver for å få oss til å følge etter og inn i et bakhold. Det der er gammel kjent indianertaktikk så jeg og Sjefen lot oss ikke lure men syklet videre  og passet våre egne saker. Sjefen hadde engang en hund, den første han hadde faktisk. Den kom fra norske utstillingslinjer og het «Buck», oppkalt etter helten i en Jack London roman. Det var igenting heltemodig med Buck. Han var en kjempestor schafer med lang rygg og lavt bakparti og ting gikk ikke så fort. Han ble faktisk jaget av en flokk sauer en gang i det herrens år 1995. Samme helgen så hadde han også en konfrontasjon med en lemmen på 7,5 gram som gikk opp på to og flekket tenner til ham. Buck syntes motstanden ble litt stor så han tuslet vekk med halen litt lavt. Så sauer skal man passe seg for.
  2. På vei til hytta er det også gjess. De holder til i en sidevei inn mot en seter ved et vann. Og der er de sjefer. De opererer i flokk og blir forbanna på alt som kommer inn i området. De lager et salig spetakkel når det kommer folk inn i området men er ikke supertøffe annet enn hvis det kommer en bil. Da blir de skikkelig nærgående og hakker løs på bilen så metallet spruter. Eller kanskje ikke metallet da men de hakker ihvertfall. Hvis man åpner døra så blir de litt rare og så stikker de seg vekk mens det kjeftes litt forsiktigere. Det er sikkert lurt at de ikke angriper for da hadde det gått dårlig. Dere har lest om Havnesjefen i Os? Han gikk litt for langt og er ikke mer. Synd for han var sikkert en grei fyr innerst inne. 

Den siste dyregruppa jeg har lyst til å fortelle om er alle slangene som finnes rundt hytta. Og de kødder du ikke med. Ikke når du er bitteliten som meg. Eller jeg er ikke bitteliten men veier kanskje 25 kilo og da kan et slangebitt bli skjebnesvangert. Sjefen så 5 slanger på tre uker så det må jo være noen der oppe tenker jeg. De er fredet og gjør jo en god jobb med å spise mus men det er noe dritt hvis man skulle bli bitt av en som ikke gidder å flytte seg. Eller av en som stikker av og setter igang jaktlysten hos meg og må forsvare seg mot skarpe tenner og lange klør. Sjefen fant et bilde på Internettet av en tilsvarende slange som han har sett rundt hytta. Den ser ganske skummel ut. 
Med det så avslutter jeg for i dag folkens. Pass dere i naturen. Ulv har jeg foresten unnlatt å nevne for det skaper et stort polarisert engasjement og dette skal jo være en hyggelig blogg. Ulvedebatten overlater vi til politikere som bor i 6. etg i en bygård på Grunerløkka eller en sauebonde som har mistet 200 sau gjennom sesongen.

Neste gang skal jeg fortelle om hva vi trener på for tiden. Det går veldig bra forresten!!

Snakkas…

Gustav leker med ilden

Jeg har jo fortalt om Ville Willy og den brutale og ufine oppførselen hans og her er det faktisk filmet!! Helt unødvendig av ham å lage en situasjon som fører til dårlig stemning sånn tidlig om morgenen. Bare vent til jeg blir litt eldre så skal du få så hatten passer Willy💀

Siste ukes begivenheter

Egentlig skulle bloggen handle om hvor livsfarlig det er å ferdes på fjellet men det tar vi senere, kanskje neste gang. Isteden vil jeg fortelle om hva jeg har gjort denne uken. Altså mandag til og med søndag. Etter en liten vareopptelling så var det ikke så rent lite med aktivitet.

På mandag som var første dag etter ferien virket Sjefen litt lite motivert og var temmelig seig i forberedelsene før vi dro på jobb. Men det ordnet seg med den obligatoriske kaffekoppen i bilen og jeg var som vanlig supermotivert da jeg ble tatt ut i steinrøysa der vi trener frysmarkeringer. Det gikk kjempebra og vi var fornøyde begge to. Deretter hvilte jeg et par timer i bilen og så var det økt nummer to. Sjefen la ut en bitearm i garasjen og så var det lydighet på programmet. Når den der bitearmen er tilstede er jeg litt vanskeligere å få kontakt med så her jobbet vi litt før alt gikk bra.

Tirsdag fikk vi med oss et par barn som skulle kjøres til Tusenfryd kl 1030 og ventetiden ble brukt på å trene markeringer og deretter lydighet. Det ene barnet ble ikledd den samme bitearmen som mandag og jeg var enda vanskeligere å få kontakt med. Men Sjefen fikk det som han ville og det ble bra uten store konflikter. Til slutt hentet vi hundgårdelementer hos KK Import på Løken der Sjefen ble godt kjent med innehaver som var en hyggelig fyr og syntes jeg var en fin hund. Først trodde han jeg var Malanois (ble det riktig eller?) men det er jeg ikke, ikke i det hele tatt. Vaske ekte brukes schafer med flott utseende vil jeg si.

Onsdag begynte med spor på vei til jobb. Litt rusten men godkjent resultat. Klokka 10 møtte vi en journalist fra ØB som intervjuet meg. Det var jo hyggelig og jeg fortalte at alt går bra, at jeg lærer mye, kjeder meg lite og at Sjefen er helt sjef. Jeg tror jeg havnet i avisa og det er fett da!!!! Etter intervjuet viste jeg hva jeg kan. Eller noe av det da. Litt lydighet i arresten og markeringer i steinrøysa og mange bilder. Så skjedde det ikke noe mer den dagen.

Torsdag var det treningsdag med de andre politihundene i Follo og det var jo spennende. Først trente vi markeringer i røysa med Tante Grusom som instruktør og hun var ganske imponert eller ihvertfall fornøyd med det hun så. Etterpå så fikk jeg begynne med en morsom øvelse som heter rundering. Der skal jeg løpe 50 meter ut på hver side av en akse, søke etter folk og bjeffe hvis jeg finner noen. Løpe kan jeg…fort… og bjeffe er jeg kjempeflink til så dette er vel noe jeg kan bli god til bare Sjefen får litt struktur på det hele. Så der var vi, jeg og Sjefen, en på midtlinja som styrte figuranter og et par figuranter som var borte. Alt dette skjønte jeg jo ikke før etterpå men det hele var kjempegøy. Sjefen stilte meg opp, sa «runder», det klappet fra skogen, jeg bjeffet i ren skjær frustrasjon over å bli holdt tilbake, Sjefen slapp meg og jeg løp ut og fant en figurant som kastet en kong over hodet på meg. Så lekte vi med kongen til Sjefen kom ut og ødela moroa. Så ble jeg dratt inn til midtlinja og samme rutinen ble gjentatt. På den andre siden hadde Bryteren gjemt seg og han ventet litt med å kaste kongen til meg så jeg frustrasjonsbjeffet og kongen kom plutselig. Sjefen var kjempefornøyd med Bryteren som var sånn flink figurant og kjempefornøyd med meg for jeg er så flink til å bjeffe. Vanligvis er han ikke fornøyd over bjeffingen min men akkurat her er visst det veldig bra. Jeg fant 8 figuranter på den måten denne varme Torsdagen og for første gang i livet var jeg litt sliten, men bare et kvarter.

Fredag startet med markeringer i steinrøysa og der kom vi litt videre ved at Sjefen begynte å villede meg litt ved å dra litt i lina når jeg stod der passivt å stirret i bakken. Det virket fint for jeg ble enda mer oppsatt på å stå der som en saltstøtter mens Sjefen prøvde å dra meg vekk. Deretter møtte vi Kjekken litt lenger syd i distriktet og kjørte en angrepsøkt. Der fant Sjefen ut noe lurt. Når bitearmen er tilstede så betyr ikke kongen han belønner lydigheten med noe. Ingenting, eller nada som de sier i Nord-Norge. Han og Kjekken hadde en rask rådslagning, ble enige om at læring med positiv forsterker er best og plutselig så var Kjekken forvandlet til en ekstern belønning. Sjefen og jeg gikk lydighet, jeg var flink, Sjefen hvisket «ta mannen» og jeg løp bort og bet meg fast i bitearmen som Kjekken hadde på seg. Resultatet ble mindre frustrasjon hos meg, forståelse og vilje til å gå lydighet og at alle var generelt fornøyd. Sjefen har trent opp en annen hund etter samme prinsipp og han ble kalt Krokodille etterhvert selv om han het Emil. Emil var som Fantomet, snill mot de snille og slem mot de slemme. Fredag kveld dro vi til fjertebu alle sammen. 

Lørdag startet med en 8 km sykkeltur jeg ikke ble sliten av så jeg lå der etterpå da, klar som et egg mens Sjefen satte opp hundegård elementer på plattingen han bygde i ferien. Her ser dere meg og ville Willy innvie den. Det mangler tak og skillevegg og hundehus og greier men vi har et sted å være. Bedre enn buret i bilen men kjipt i forhold til å få løpe løs og jage sau foreksempel.


Resten av Lørdagen gjorde de andre mennesketing så vi hundene måtte være hjemme noe som var kjedelig. Søndag så startet vi med en kastehentekampegitilbakekongen lek som jeg begynner å bli sånn passe god på….hvis jeg gidder å komme tilbake til Sjefen med kongen da. Målet mitt er at Sjefen aldri skal være helt sikker på at jeg kommer tilbake med kongen, mens målet til Sjefen er sikkert det motsatte. Vi får se hvem som vinner!! Resten av dagen ble det ikke gjort så mye så jeg la meg ned i hundegården og pep. Sjefen kjeftet, jeg pep, Sjefen kjeftet og jeg fortsatte å pipe. Og sånn gikk det noen timer helt til Sjefen ganske målbevisst tok meg ut og liksom var veldig bestemt i kroppen. Her skulle det gås lydighet skjønnte jeg og det ar akkurat det han fikk. Helt perfekt gikk jeg en lang stund og han ble mer og mer blid og avsluttet med å være kjempefornøyd med meg og vi lekte med kongen og så ble jeg satt inn i hundegården igjen. Jeg fortsatte å pipe og Sjefen så plutselig kjempesliten og gammel ut. Han har blitt gråere etter at jeg kom i hus…det er det liten tvil om!! Så dro vi hjem fra hytta og var plutselig hjemme.

Det var en uke i livet mitt og dere ser at det legges ned ganske mye tid på trening i løpet av en dag. I snitt kanskje en time effektiv trening?? Sikkert mer når alt regnes med. Ære være Sjefen og alle de andre Sjefene som driver med det samme. Enten det er i Politiet, Tollvesenet, Forsvaret, Fengselsvesenet, Norske Redningshunder eller andre foreninger som bruker sånne som meg til noe fornuftig. Og tenk på alle de menneskene som har hund bare for å ha hund eller konkurrerer eller bruker de til jakt. Det har jo en verdi det også. Hundene skaper glede fordi de er til og gjør det de gjør for de får lov og kan.

Med de visdomsordene avslutter jeg dagens blogg.

Snakkas….