Gustav lærer å bjeffe-når han skal og ikke hele tiden.

​​​Påsken er ferdig og vi er hjemme igjen i møblerte omgivelser i Røyken. Påskeferien var en kjempefin ikke akkurat ferie for det skjedde jammen ganske mye over kort tid. Dagene startet med at Sjefen, Modellen, Livredd, Willy og jeg dro på sykkeltur. Sjefen og Modellen syklet mens vi andre løp på raske ben langs grusveien, selvfølgelig i eget tempo. Innimellom ble det litt tid til å bråke med Willy som tror han er sjef over meg, noe han er…..en liten stund til. Livredd blander seg inn hun også og bjeffer ganske mye og Sjefen blander seg inn og bjeffer på sin måte og Modellen bjeffer på Sjefen som bjeffer……ja dere skjønner at idyllen tidvis var fullkommen men de sykkelturene var konge.

Resten av dagen satt jeg selvfølgelig endel i bur da jeg enda ikke klarer å oppføre meg iølge Sjefen. Han har delevis rett for jeg er ganske vill og er umulig å følge med på hele tiden for alt går veldig fort og Sjefen klarer rett og slett ikke å holde tritt. Men det er egentlig greit i det buret for innimellom blir jeg tatt ut av buret og Sjefen lærer meg greier. Dvs at han setter ting jeg allerede kan inn i system. 

En av de greiene er at han lærer meg noe han kaller slutthandlinger. Jeg skal visst lære meg tre forskjellige slutthandlinger. Bitt, passiv markering og halsmelding. Halsmelding har jeg forstått brukes når jeg har funnet folk i skogen. Og ikke for å skryte, for det er det bare skrytepaver som gjør, og det er jeg jo ikke, men den der halsmeldingsøvelsen har jeg talent for. Så det holder!! Og det synes Sjefen også, og forsovet alle andre også. I og med at jeg sånn talent for akkurat det å halse så er det vel mere å lære meg til å tidvis være stille samt å oppføre meg i nærheten av figuranten, altså folk i skogen figuren da. 

Selve treninga begynte vi med for lenge siden, kanskje da jeg var sånn ca 10 uker. Tidlig på morgenen etter at vi hadde gått spor og vi hadde kommet på jobb og jeg fortsatt ikke hadde fått mat enda og var sulten, ble jeg bundet fast i et hengerfeste på en politibil….som selvfølgelig stod stille og parkert i garasjen. Jeg skjønte selvfølgelig ikke noe særlig. Sjefen hadde utstyrt seg med fiskepuddingbiter som han viste frem uten at jeg fikk noen. Kjipt gjort for jeg var sulten som vanlig og fiskepudding er jo godt så hva gjør man?? Inne i hodet mitt så funker det slik at hvis det er noe jeg vil så sier jeg i fra ved å lage litt støy. Spesielt når det er snakk om mat. Så der satt jeg. Bundet fast, hadde lyst på fiskepudding, noe Sjefen hadde mye av. Hvordan få tak i fiskepudding?? Først prøvde jeg selvfølgelig å dra meg ut av lina noe som ikke fungerte så jeg forsøkte ny taktikk og det var rett og slett å sette meg ned passivt noe som heller ikke virket. Da ble jeg ganske frustrert og gjorde det jeg gjør når jeg blir frustrert nemlig bjeffer. Jeg bjeffet en gang og ut av munnen til Sjefen kom det en fiskepudding bit. Et bjeff til og ny bit fiskepudding. Etter endel repetisjoner skjønte jeg sammenhengen mellom å bjeffe og ha en meter avstand til Sjefen uten å dra i lina. Det der lærte jeg ganske raskt. Sjefen stod, sjefen satt og sjefen lå på bakken, jeg bjeffet og ut spratt det fiskepudding.


Etter noen ganger så overtok Eirik som fiskepuddingautomat. Han kan vi kalle for Ninja for han er sterk som en bjørn, rask som et lyn og kan ninjatriks. Da gjorde vi samme greia bare at Sjefen holdt i lina. Og så måtte Sjefen selvfølgelig finne på noe nytt, ihverfall nytt for meg og det var at jeg måtte sitte stille ved siden av ham mellom hver fiskepuddingseanse. Jeg satt stille og holdt tidvis munn, Sjefen slapp meg inn mot Nnja, stanset meg i lina, jeg halset og ut kom det fiskepudding. Og så hadde jeg lært det, eller ikke helt for jeg har ikke lært å stanse enda. Jeg liker jo å være tett på så å stemple fiskepuddingautomaten med et par labber er ikke utenkelig for meg så det jobber vi med endel.

I påsken tok Modellen over som figur i skogen figurant. Vi gjorde det helt likt men Modellen nektet å være både fiskepudding/pølse automat så da ble det bitepølse i stedet. Jeg sitter ved siden av Sjefen, holder munn, Sjefen sier «RUNDER» og jeg løper bort til Modellen og bjeffer i riktig avstand. Modellen kaster bitepølsa over hodet på meg som belønning og jeg biter meg fast i den. Enkelt og greit og veldig festlig. Her er det lov å vise mye engasjement og lage høy lyd!! Vi er sikkert ikke ferdigtrent i den der bjeffeøvelsen enda så det kommer mer her i bloggen etterhvert vil jeg tro. 

Vi gjør jo masse andre gøyale greier også så dagene blir ganske varierte. Litt hver dag sier Sjefen og sånn er det. Neste gang kan jeg kanskje fortelle om hvordan jeg lærer passiv markering? Ganske gøy det også selv om det er litt vanskelig. Sjefen har ikke gjort det før han heller så han må spørre mye. Men han lærer fort da.

Me sjåast…

Gustav feirer påske.

IMG_4243Jeg feirer påske på hytten, altså på Fjertebu og sjarmerer alle så godt jeg kan med mitt vinnende vesen og skarpe tenner. Endel av tiden tilbringes i bur da Sjefen mener jeg ikke kan oppføre meg, noe som er tøv mener jeg. Resten går med til å enten være på tur eller å trene på (u)lydighet, halsmeldinger, passive markeringer eller spor😎god påske!!!

Gustav sjarmerer damer i Lycradalen

Gustav skaper god stemning utenfor Horgans i Hegdehaugsveien en tirsdag formiddag😀

IMG_3311Ok, jeg vet det er lenge siden siste oppdatering. Ikke fordi Sjefen har gitt meg opp eller at det har skjedd noe forferdelig eller enda verre men rett og slett fordi Sjefen har drevet med helt andre greier enn blogg. Han har selvfølgelig prioritert kvalitetstid sammen med meg høyere enn blogg og sånn var det. Men nå er det på tide med en oppdatering. I tillegg til å forberede meg til politihunde-tilværelsen har vi vært på nok en fet utflukt, denne gangen til Tigerstaden, også kalt Oslo. Og der var det mye spennende!!!

Sjefen skulle til tannlegen hva nå det skal være godt for?? Sikkert fordi han ikke har skarpe nok tenner eller en annen bagatell. I hvert fall så pyntet vi oss i våre flotteste klær, dvs at Sjefen tok på seg den samme buksa han alltid går i bare at den var nyvasket, tok på seg den samme jakka, lua, buffen, sko…..ja han så egentlig helt vanlig ut. Jeg har jo pels så jeg var også som vanlig. Så da var det to staslige gutter på tur og jeg regnet med at vi kom til å bli både lagt merke til og bli beundret, i hvert fall meg. NOT!!!

Det skulle vise seg at Hegdehaugsveien på beste vestkant i Tigerstaden ikke var stedet der noen var særlig interessert i hverken skarpe tenner, spisse klør eller pels, eller kanskje pels men ikke min pels og det får man vel bare akseptere. Etter at jeg sluttet å være valp og ble litt større og villere er det egentlig ingen som bryr seg om meg lenger bortsett fra spesielt interesserte som er spesielt interessert i interessante hunder som meg selv. Sånn er det og det kan jeg vel leve med så lenge jeg har noen i heiagjengen min.

Det ble i hvert fall en spennende og litt slitsom tur med mye biler, trikker, folk, rare lukter, høye lyder og rett og slett mange inntrykk på kort tid. Der hadde jeg ikke orket å bo så lenge, bare sikka et kvarter sikka. Jeg forsøkte selvfølgelig å få kontakt så godt jeg kunne på min måte, altså ved å nærme meg objektene litt brått for så å hoppe opp med forlabbene for å liksom få hilst skikkelig hardt. Men Sjefen var litt i forkant hele tiden så jeg ble holdt igjen og ingen nye kontakter ble knyttet og ingen lycratights revnet, heldigvis for det hadde tatt seg dårlig ut da jeg jo er statseid og det hadde ikke vært greit….tror jeg.

Apropos statseid. Det er noe jeg har tenkt på for jeg følger jo med litt i det som foregår i verden og i Norge og i Politiet. Det er noe jeg ikke helt skjønner logikken i og det er følgende problemstilling. Det er jo sånn at politiet gjør en viktig jobb og da trenger man jo biler, bygninger, telefoner, kulepenner, diesel og mye annet og ikke minst politifolk som jobber i politiet og ikke som skoselgere. Ikke det at å være skoselger er noen dårlig jobb men når man er utdannet politi er det dumt å gjøre noe man kanskje ikke er så god til eller motivert for eller hva vet jeg?? Alt det der er jo greit helt til man skal betale for seg. Politiet tjener jo ingen penger på de tjenestene de leverer til samfunnet så da må jo noen gi Politiet nok penger så Politiet kan levere det Politiet skal levere!?!?

Så kommer det jeg lurer på, og som Sjefen lurer på og som sikkert mange andre mennesker i Kongeriket Norge lurer på: Hvorfor får politiet så lite penger at de ikke klarer å få gjort det de skal og ikke får ansatt så mange de trenger!? Og så driver vi på sånn en stund og det heter å spare penger. Sjefen lurer på hva de sparer til og det lurer jeg på også. Mest sannsynlig noe skikkelig stort eller dyrt. Og nå i 2017 skal politiet igjen få nok penger så de kan ansette alle de ferdigutdannede som jobber i skobutikk og alt blir bra igjen. Eller det er jo bra men da blir det enda bedre. Og hvem er det som gir politiet penger….eller ikke gir politiet penger…

Dette er jo akkurat som om Sjefen skulle gi meg lite mat i 3 måneder fordi vi skal spare og jeg blir slapp og klarer ikke å være så flink som jeg kunne med full matrasjon og så etter 3 mnd på halv maskin og mye ubehag og dårlige prestasjoner så får jeg mat igjen og det er full rulle og stormende jubel som vanlig. Det er bare dette jeg ikke forstår…og alle andre.  Men i 2017 så blir alt bedre og jeg kommer til å bli kjent med alle de ferdigutdannede som ikke har jobbet i politiet enda men som skoselgere og det gleder både jeg og Sjefen oss til. Det blir super gøy!!

Denne gangen så handlet bloggen litt om å takle bymiljø noe som gikk fint selvfølgelig og så sporet jeg helt av og ble samfunnsengasjert noe som gikk bra det og. Neste gang skal jeg fortelle litt om hvordan Sjefen har lært meg å bjeffe. Dvs jeg kan bjeffe….så det holder….men nå skal jeg lære å bjeffe når jeg finner folk i skogen.

IMG_3321.JPG

IMG_3324

Vi hørrs….

 

 

 

 

Gustav ordner opp og lærer Sjefen å telle til 10.

IMG_3398Dere har kasnskje forstått at det finnes noen utfordringer i forhold til å ha en slik en som meg i hus? OK, her må man velge mellom to onder for å si det sånn. På den ene siden kunne jeg ha vært en rolig og sedat liten fyr som tuslet rundt og ikke gjorde stort ut av meg. Da ville det vært enkelt å være Sjef  men veldig kjedelig og ikke kunne han ha brukt meg til noe spesielt heller. På den andre siden kan det være sånn som det er i dag der jeg tydeligvis er en håndfull, noe jeg ikke helt forstår for jeg vil jo bare det beste for alle men jeg er vel en håndfull da så det får bli sånn. Ihvertfall så er jeg en håndfull noe som betyr at jeg finner på mye greier hele tiden og er i overkant aktiv. Jeg kaller det forskning på høyt nivå og det er det som gjør at jeg er «politihundemne» som Sjefen kaller det. Hadde jeg ikke vært aktiv og drevet forskning hadde jeg med andre ord sikkert ikke bodd hos Sjefen men noen andre og det hadde vært kipt eller ihvertfall annerledes og når jeg tenker over det helt uaktuelt!!

Av og til blir jeg litt forvirret for noen ganger vil Sjefen at jeg skal forske og være aktiv og han gir meg tilogmed pølsebiter for det. Andre ganger så forsker jeg og er aktiv på eget initiativ og da er det liksom ikke greit. Det her her tellinga begynner. Jeg forsker og Sjefen teller. Dvs at jeg har forsket meg frem til noe og så blir Sjefen helt stille og får rynker i panna og ser litt….himmelfallen ut. Det kan virke som om han har lyst til å riste meg litt men han gjør det han gjør nemlig teller til 10. Sjefen har blitt god til å telle til 10 skal jeg fortelle dere! Foreksempel her har jeg akkurat forsket på tante Berit sine gamle antikke blomsterpotter.

IMG_3030Det som ble greia var at Sjefen fikk rynke i panna og telte til 10, Modellen telte ikke til 10 og Sjefen fikk så det holdt fordi han telte til 10 isteden for å «ta tak» hva det måtte bety. Av og til når jeg har forsket intensivt over en lengre periode så får jeg lov til å sitte i buret i bilen. En dag fant jeg ut at det var noe godt å tygge på i bunnen av buret, nemlig bunnnen av Berlingoen for det ikke er noe bunn i buret. Det var Modellen som oppdaget resultatet av forskingen min og hun fikk rynker i panna og konfronterte Sjefen som fikk rynker i panna og telte til 10 – igjen.IMG_3376Resultatet ser dere jo godt og det blir sikkert dyrt tenker jeg…eller nei ingenting er dyrt på en Berlingo!! Når vi allikevel er inne på temaet bile så spiste jeg jo opp deler av forsetet i Sportsconnecten til Sjefen. Det var på den tiden jeg ikke satt i bur så mye, men det der er historie og gjorde ikke noe for Sjefen krølla jo Sportsconnecten rundt et tre så den er bragt til evig hvile på på en skrotplass i Lier. Litt trist for den bilen var god – Sportsconnecten er død lenge leve Sportsconnecten!!

Sånn i det daglige er det faktisk kjøkkenet som er det beste stedet å bedrive forskning. Der kommer nemlig godbitene som et resultat av forskningen helt naturlig uten innblanding av Sjefen, Modellen eller andre som tilfeldigvis er interessert i hva jeg driver med. Her burde noen ha ryddet benken hvis det er så nøye at jeg forsker på frokostblanding i en bolle.IMG_3085Inni oppvaskmaskinen er det også mulig å finne delikatesser en helt vanlig hverdag. I begge tilfeller tror jeg Sjefen var litt fornøyd for han mumlet «miljøsterk» mens han bestemt geleidet meg vekk fra forskningen.

IMG_3087.JPGI mitt hode er jo dette bare bagateller og et resultat av at jeg er «spesielt egnet» og «en fantastisk bra hund» som Sjefen kaller det når han tror jeg ikke hører på. Modellen påstår at det er bare hennes ting det går ut over og det kan kanskje stemme når vi ser på merittlista over ødeleggelser: 4 stk liggeunderlag (kan fortsatt brukes hvis man ikke er så nøye på det) 1 par briller (litt vanskelig å se gjennom pga riper) 2 vaktler (fortsatt i live), 1 antikk blomsterpotte, to jakker (ubetydelige rifter etter skarpe tenner) og setet i Sportsconnecten (teller ikke da den døde like etter).

Så helt til slutt så vil jeg bare oppsummere med å si at jeg gjør det jeg gjør for jeg kan og det er sånn jeg er skrudd sammen. Der er derfor Sjefen valgte ut nettopp meg eller det var nok omvendt at det var jeg som valgte Sjefen uten at han forsto det akkurat der og da.

Av og til ser Sjefen veldig sliten ut og blir helt stille og så ligger han helt i ro på lading en stund og så er han plutselig ferdigladet og så begynner alt på nytt med mye interessant forskning.IMG_3389Ha en fin dag!!!

Gustav lærer å fange tyven.

Nå synes jeg det er på tide å fortelle om enda en greie jeg og Sjefen driver med sånn en gang i uka. Jeg skal jo bli Politihund når jeg blir stor og da må det trenes og det hver dag på litt forskjellige disipliner. Litt hver dag og vips ferdig Politihund sier Sjefen. Jeg skal jo bli patruljehund og da må jeg lære å bite. Det høres voldsomt ut og det er det jo, men det er sånn verden er så da må jeg forholde meg til det…sånn etterhvert.

Den der bitetreninga er foreløpig bare lek for meg og det skal det være sier Sjefen. Vi begynte med det allerede når jeg var sånn ca 10 uker gammel men bare for «å sjekke om det ligger der» som sjefen sa. Han mente om jeg har talent for å bite. Tullebukk, selvfølgelig har jeg talent for å bite, det er jo det jeg gjør hele dagen, på litt forskjellige greier som for det meste ikke skal bites på da. Men når vi har bitetrening så får jeg altså lov og får faktisk ros for det. Vi har ikke kommet så veldig langt enda for Sjefen har sagt at det er viktigere å bli flink til å gå spor men vi har trent en gang i uka og det skal jeg fortelle litt om.

Når vi trener bitetrening så gjør vi det sammen med en fyr som jobber i Politiet han også som jeg kaller Kjekken for han har virkelig et flott utseende kombinert med en utrolig sympatisk vesen så han liker jeg godt. Han kan mye om sånne som meg også så han og Sjefen sammen er litt gutta krutt!! Ihvertfall så har vi møtt Kjekken enn gang uka for å bedrive det jeg kalle lystbetont bitetrening og det er akkurat det det er nemlig kjempelystbetontgøy. Det foregår slik at Sjefen holder meg fast i en line som er koblet til en sele jeg har på meg. Og der står han som drivanker og jeg kommer ingen steder. Så kommer Kjekken frem og han har med seg en skinnfille i et langt tau. Skinnfilla blir beveget langs bakken og det trigget selvfølgelig jaktlysten i meg og jeg blir helt gal og da gjør jeg en av de tingene jeg gjør best og det er å bjeffe. Skinnet ligger stille, jeg bjeffer, skinnet beveger seg sidelengs og ligger stille, jeg bjeffer og sånn går det. Tidvis når jeg frem til skinnet eller det blir presentert for meg og da gjør jeg en annen ting jeg gjør bra nemlig biter meg fast i skinnet og holder fast alt jeg kan så det ikke skal forsvinne. Det er tydeligvis bra å gjøre for det vanker mye ros når jeg biter og drar i skinnet. Så slipper Kjekken skinnet og Sjefen kommer på banen. Da må jeg nemlig stå rolig ved siden av Sjefen med skinnet i munnen mens han klapper og roser meg. Det der er egentlig ganske hyggelig og det er alltid god stemning. Sjefen og Kjekken snakker litt sammen og planlegger neste fase av treningen og alle er fornøyde.

Noen ganger blir jeg sluppet litt løs og jeg får hoppe inn i skinnet fra litt avstand. Så blir Lina strammet opp og biter så hardt jeg kan for at skinnet ikke skal forsvinne. Etter bare en trening så fant jeg ut at det beste var å prøve å beholde skinnet for meg selv ved å bite kjempehardt i det så Sjefen ikke skulle få tak i det. Han forsøkte å dra det ut av munnen min men det lyktes ikke så det ble slutt på den treninga. Sjefen og Kjekken hadde tydeligvis et slags møte utenfor bilen mens jeg syntes jeg hadde funnet på noe lurt, nemlig å ikke gi fra meg filla. Ordet «byttekonflikt» snappet jeg opp. Gnag litt på den tenkte jeg.

Neste trening så gjorde de noe nytt. Når det var på tide å slippe filla som jeg ikke ville slippe så begynte Kjekken å veive med en ny fille. Da satte jaktinstinktet i meg inn og det føltes helt naturlig å slippe filla jeg hadde for å ha mer gøy med den nye filla. Jeg følte meg litt manipulert men det hele var jo gøy så da var det vel greit da.

Etter noen flere treninger så kjente jeg igjen situasjonen allerede da jeg fikk på meg selen og ble så opphisset at jeg begynte å bjeffe noe helt vilt. Sjefen fikk rynker i panna og det fikk Kjekken også og de snakket om «kontroll» hva det måtte bety. Eller det fikk jeg vite. Jeg ble tatt ut av bilen og Kjekken stod passiv og jeg bjeffet og ingenting skjedde så jeg bjeffet mer og alt var som det skulle….eller tydeligvis ikke for det skjedde ikke noe. Så sa Sjefen «fot» og plasserte meg ved siden av seg på en mild men bestemt måte og jeg kjente igjen den posisjonen fra noe vi har drevet endel med på siden av bitetreninga. Så jeg satte meg stille ved siden av Sjefen mens jeg så ham dypt inn i øynene og han roste meg. Så sa han «pass på» noe jeg ikke forsto en døyt av men Kjekken begynte å bevege skinnet samtidig og så var det i gang. Så nå driver vi på sånn at jeg må være rolig innimellom når vi leker med skinnet. Det jeg og Sjefen har drevet med på siden av bitetreninga som kalles «lydighet» skal jeg fortelle om en annen gang for nå begynner dette og bli langt og jeg vil ut å gå tur.

Bitetreninga har vi forøvrig lagt på hylla for jeg har kommet i tannfellinga og er litt øm i munnen. De skarpe tennene detter ut en etter en og nye mindre skarpe dukker opp. Kipt synes jeg for de skarpe tennene har gitt meg mye glede til Sjefen sin store fortvilelse. Til nå har det gått et par briller, to liggeunderlag pluss endel annet Sjefen ikke har sett enda.

Snakkas…..

Kosestund-Gustav klipper klør

Hvor mange hender må til for å klippe klør på en schafer på 6 kilo egentlig??!! Denne disiplinen synes jeg ikke noe særlig om!! Seriøst assa! Å bli lagt på rygg er ille nok for sånn er jeg faktisk ikke. Så skal Sjefen og Modellen klippe av meg oppsparte klør med en fæl torturtang i tilegg💀💀💀ikke smakte den godt heller! Men jeg fikk inn et par bitt så det kunne vært verre. Neste gang er jeg større sterkere villere og biter hardere så bring it on loosers😎