Gustav lærer å bjeffe-når han skal og ikke hele tiden.

​​​Påsken er ferdig og vi er hjemme igjen i møblerte omgivelser i Røyken. Påskeferien var en kjempefin ikke akkurat ferie for det skjedde jammen ganske mye over kort tid. Dagene startet med at Sjefen, Modellen, Livredd, Willy og jeg dro på sykkeltur. Sjefen og Modellen syklet mens vi andre løp på raske ben langs grusveien, selvfølgelig i eget tempo. Innimellom ble det litt tid til å bråke med Willy som tror han er sjef over meg, noe han er…..en liten stund til. Livredd blander seg inn hun også og bjeffer ganske mye og Sjefen blander seg inn og bjeffer på sin måte og Modellen bjeffer på Sjefen som bjeffer……ja dere skjønner at idyllen tidvis var fullkommen men de sykkelturene var konge.

Resten av dagen satt jeg selvfølgelig endel i bur da jeg enda ikke klarer å oppføre meg iølge Sjefen. Han har delevis rett for jeg er ganske vill og er umulig å følge med på hele tiden for alt går veldig fort og Sjefen klarer rett og slett ikke å holde tritt. Men det er egentlig greit i det buret for innimellom blir jeg tatt ut av buret og Sjefen lærer meg greier. Dvs at han setter ting jeg allerede kan inn i system. 

En av de greiene er at han lærer meg noe han kaller slutthandlinger. Jeg skal visst lære meg tre forskjellige slutthandlinger. Bitt, passiv markering og halsmelding. Halsmelding har jeg forstått brukes når jeg har funnet folk i skogen. Og ikke for å skryte, for det er det bare skrytepaver som gjør, og det er jeg jo ikke, men den der halsmeldingsøvelsen har jeg talent for. Så det holder!! Og det synes Sjefen også, og forsovet alle andre også. I og med at jeg sånn talent for akkurat det å halse så er det vel mere å lære meg til å tidvis være stille samt å oppføre meg i nærheten av figuranten, altså folk i skogen figuren da. 

Selve treninga begynte vi med for lenge siden, kanskje da jeg var sånn ca 10 uker. Tidlig på morgenen etter at vi hadde gått spor og vi hadde kommet på jobb og jeg fortsatt ikke hadde fått mat enda og var sulten, ble jeg bundet fast i et hengerfeste på en politibil….som selvfølgelig stod stille og parkert i garasjen. Jeg skjønte selvfølgelig ikke noe særlig. Sjefen hadde utstyrt seg med fiskepuddingbiter som han viste frem uten at jeg fikk noen. Kjipt gjort for jeg var sulten som vanlig og fiskepudding er jo godt så hva gjør man?? Inne i hodet mitt så funker det slik at hvis det er noe jeg vil så sier jeg i fra ved å lage litt støy. Spesielt når det er snakk om mat. Så der satt jeg. Bundet fast, hadde lyst på fiskepudding, noe Sjefen hadde mye av. Hvordan få tak i fiskepudding?? Først prøvde jeg selvfølgelig å dra meg ut av lina noe som ikke fungerte så jeg forsøkte ny taktikk og det var rett og slett å sette meg ned passivt noe som heller ikke virket. Da ble jeg ganske frustrert og gjorde det jeg gjør når jeg blir frustrert nemlig bjeffer. Jeg bjeffet en gang og ut av munnen til Sjefen kom det en fiskepudding bit. Et bjeff til og ny bit fiskepudding. Etter endel repetisjoner skjønte jeg sammenhengen mellom å bjeffe og ha en meter avstand til Sjefen uten å dra i lina. Det der lærte jeg ganske raskt. Sjefen stod, sjefen satt og sjefen lå på bakken, jeg bjeffet og ut spratt det fiskepudding.


Etter noen ganger så overtok Eirik som fiskepuddingautomat. Han kan vi kalle for Ninja for han er sterk som en bjørn, rask som et lyn og kan ninjatriks. Da gjorde vi samme greia bare at Sjefen holdt i lina. Og så måtte Sjefen selvfølgelig finne på noe nytt, ihverfall nytt for meg og det var at jeg måtte sitte stille ved siden av ham mellom hver fiskepuddingseanse. Jeg satt stille og holdt tidvis munn, Sjefen slapp meg inn mot Nnja, stanset meg i lina, jeg halset og ut kom det fiskepudding. Og så hadde jeg lært det, eller ikke helt for jeg har ikke lært å stanse enda. Jeg liker jo å være tett på så å stemple fiskepuddingautomaten med et par labber er ikke utenkelig for meg så det jobber vi med endel.

I påsken tok Modellen over som figur i skogen figurant. Vi gjorde det helt likt men Modellen nektet å være både fiskepudding/pølse automat så da ble det bitepølse i stedet. Jeg sitter ved siden av Sjefen, holder munn, Sjefen sier «RUNDER» og jeg løper bort til Modellen og bjeffer i riktig avstand. Modellen kaster bitepølsa over hodet på meg som belønning og jeg biter meg fast i den. Enkelt og greit og veldig festlig. Her er det lov å vise mye engasjement og lage høy lyd!! Vi er sikkert ikke ferdigtrent i den der bjeffeøvelsen enda så det kommer mer her i bloggen etterhvert vil jeg tro. 

Vi gjør jo masse andre gøyale greier også så dagene blir ganske varierte. Litt hver dag sier Sjefen og sånn er det. Neste gang kan jeg kanskje fortelle om hvordan jeg lærer passiv markering? Ganske gøy det også selv om det er litt vanskelig. Sjefen har ikke gjort det før han heller så han må spørre mye. Men han lærer fort da.

Me sjåast…

2 kommentarer om “Gustav lærer å bjeffe-når han skal og ikke hele tiden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s