Gustav reflekterer om marginer

I dag vil jeg dele noen tanker om å ha marginene på sin side. Eller min side da.Det er jo i ytterste konsekvens forskjellen mellom liv og død, eller ikke så dramatisk, mellom suksess og fadese…eller noe mitt i mellom kanskje. Poenget er å være litt i forkant så man minimerer risikoen uten at man setter for store begrensninger.

I og med at jeg enda er ganske ung og har lite totalerfaring må Sjefen tenke de tankene og være i forkant. Stort sett er han ganske flink men av og til begynner jeg å lure på om han har lagt igjen hjernen hjemme. Han dummer seg ikke ut med vilje, det vet jeg, men av og til kunne han ha brukt hue  i større grad.

Helt fra jeg var bitteliten har Sjefen tatt meg med på sykkeltur. Det der er ikke bra tenker nok mange, for små valper på 4 mnd skal jo ikke løpe fort elle lenge eller begge deler. Men syklingen og hastigheten var selvfølgelig på mine premisser. Vi kan snu det og si at jeg tar Sjefen med på sykkeltur. Selvfølgelig er jo Willy og Livredd også med på disse turene og det går ganske hardt for seg. Mye støy, lekeslåssing, finting, jaging og kort fortalt uttagernde adferd. Av og til tar jeg med Sjefen alene og det er superhyggelig. Sykkelturene legges alltid til tider og på steder der det ikke finnes andre dyr eller folk, så slipper vi konflikter. Lurt tenkt av Sjefen og akkurat der er han god på å bruke hue. Filmen under er en tidlig morgen på et hemmelig sted på Østlandet, eller deromkring. Veldig tidlig, veldig idyllisk og begge koser seg.

Hendelsen jeg skal beskrive litt kort dateres til 2 dager før mentaltesten der jeg etter eget hode gjorde det sykt bra. Jeg, Sjefen Livredd og Willy var på sykkeltur og vi herjet som vanlig. Jeg løp litt bak for jeg hadde akkurat undersøkt noe interessant i grøfta. Willy hadde lagt seg ned i «nå kommer jeg snart og tar deg Gustav» posisjonen og alt lå tilrette for en god jakt. I det jeg kommer ganske nært Willy så spretter han opp og angriper, jeg gir full gass og finter og befinner meg plutselig inni sykkelen til Sjefen. Dvs at jeg har tredd begge forlabbene inn mellom ramma og bakhjulet på sykkelen. Den ene labben er for sikkerhets skyld tredd inn i eikene. Det her er ikke bra tenker jeg i det sykkelen bråstanser med meg som bremsekloss. Sjefen oppfatter raskt situasjonen for han er jo etter eget hode en handlingens mann, eller ikke men ihvertfall så får han rygget meg ut av den noe låste og veldig ubehagelige posisjonen og jeg humper rundt på først 2 ben, så 3 også etterhvert alle 4. Sjefen ser ganske bekymret ut og tenker nok BENBRUDD og undersøker meg. Heldigvis gikk det bra og marginene var på min side. Vi er fortsatt på sykkeltur men Sjefen passer bedre på.

IMG_3703Rekonstruksjon av hendelsen. Kosedyret Flekken er brukt som markør.

Den neste hendelsen jeg vil beskrive er mer basert på dumskap og ubetenksomhet og vil derfor bli kun kort beskrevet. Dere husker at vi har fått oss hytte? OK vi var på hytta og der blir det bla skutt med luftgevær som rekreasjon, tidtrøyte, hva vet jeg. Ubetenksomheten i denne episoden ligger i at Sjefen lot ukyndig personell operere luftgeværet etter mangelfull trening. Det endte med at det gikk av et skudd i motsatt retning av blinkene og der satt jeg, i bur i en bil. Kula traff meg på snuta like under venstre øye og etterlot seg et lite sår. Ser dere nøye etter på bildet så har jeg et lite arr der fortsatt. Resultatet ble at Sjefen alltid er tilstede når det skal skytes med luftgevær, og jeg er stallet opp et annet sted, langt vekk fra luftgeværet. Igjen var marginene på min side for her kunne jeg plutselig ha blitt Enøyde Gustav noe som hadde vært kipt.

IMG_3792

For et par uker siden skulle jeg ut å gå et spor som en hundeførerkollega av Sjefen hadde lagt ut. For letthets skyld kan vi kalle han for Lancelot. Det er ingen annen grunn til det navnevalget enn at han er høy og mørk og en gang vant en fest på et sted som heter Lancelot. Det er i Budapest sånn til info. Sporet jeg skulle ut på lå i en skogsteig som er lokalisert mellom E6 (stor vei der mange biler kjører altfor fort) og en vanlig riksvei (mindre trafikkert men brukes tidvis som racerbane). Sjefen kaster ut sporlina, tar meg ut av buret, fomler med halsringen, mister meg/jeg river meg løs for jeg har ikke tid og vet hvor sporet går allerede og avgårdekåre. Jeg gjør det jeg har lært og følger opp menneskelukten i skogsteigen og gidder ihvertfall ikke å høre på Sjefen når han lettere panisk prøver å kalle meg inn. Så der løper jeg fritt og er fritt vilt for det kjøretøyet som måtte passere min vei. Enden på visa var at sporet i skogen sluttet plutselig og der var det ingen så jeg løp tilbake til Sjefen. I steden for å løpe i skogen så tok jeg for letthets skyld riksveien tilbake. Når jeg kom tilbake så var Sjefen veldig glad i meg og vi gikk sporet sammen og jeg fant faktisk noe gøy i slutten. Det kom ingen bil og marginene var på min side….igjen. Og Sjefen tenker sånn at han må enten holde godt fast i meg eller lære meg innkalling eller begge deler.

Sånn helt til slutt så vil jeg raskt nevne alle de episodene som ikke har hendt fordi Sjefen har tenkt nøye i forkant. Det er sikkert mange men lar seg jo ikke beskrive for de har jo ikke hendt. Fordi Sjefen tidvis gjør jobben sin med å være Sjef.

Nå tar vi ferie og vi skal på hytta og jeg skal IKKE på kennel for Sjefen vil ikke det. Der blir det sikkert sykkelturer og trening som vanlig. Markeringer, halsmeldinger, lydighet og spor er nevnt av Sjefen. Og så kan det hende bloggen tar ferie også, men det er ikke helt sikkert, vi får se.

Og med det ønsker jeg alle sammen en god sommerferie!!

Snakkas….

4 kommentarer om “Gustav reflekterer om marginer

  1. Tror du har verdens beste sjef, Gustav :-)! Og du kommer til å bli en fryktelig god politihund – har trua! God sommer og takk for at vi får både hyggelig og interessant lesing.

    Lik

  2. Fantastisk artig å følge dine noe turbulente opp- og nedturer Gustav. Men det er vel dette som vil forme deg😂 God ferie og gleder meg til å følge deg videre.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s